Endelig fremme

Jeg var for en gangs skyld tidlig ute inn til Gardermoen, så det ble noen timer venting der. Men med musikk på øret og ei helt ok bok gikk tiden relativt kjapt. Jeg, Anders og Magnus fikk sjekket inn all bagasje, totalt 75kg pluss skiposer. Dette ble da noen kilo overvekt, som resulterte i at flybilletten som i utgangspunktet var billig, ikke ble spesielt billig allikevel. 90kr pr kg overvekt er ikke veldig billig.. Flyet landet kl.1600 i Munchen. Deretter gikk ferden videre i en Volkswagen Touran. Med verdens minste motor på en slik bil ble det ikke mange forbikjøringene på autobanen. 

 Bilen med 0,8liters motor.

Når vi fikk klatret de siste meterne opp til Berghotel Türlwaldhütte hadde mørket seget inn over den østerrikske fjellheimen, så det ble ikke mye inntrykk annet enn hvordan sengen var.  

 

I dag var derimot reisingen glemt. Vi våknet til strålende sol fra en skyfri himmel og utsikten fra rommet var fantasisk. Når en bor på 1700 moh. får en sett litt.

 

 Siden Magnus er litt småsjuk, var det jeg, Anders, John Anders og Ole Anders som tok gondolen opp til breen i dag. Det var godt å se at også andre følte seg litt utrygge i gondolen flere hundre meter over bakken. Forholdene på breen var upåklagelige med faste fine forhold og noen plussgrader. Kjente at pulsen slo litt fortere på 2700moh. enn vanlig nede i flatbyga på Hedmarken. Vi gjennomførte ei kort og rolig økt siden dette var første økta i høyden.

Mer kommer fra reisende Mack.